To og en halv maraton på 3 uker – Puh!

Også lurer jeg på hvorfor jeg er sliten…

Ja skal en først begynne med noe kan en vel like gjerne hoppe i det med begge beina. Tenke jeg…. og beina ble med…. i hvertfall et stykke på veien.

Så etter at ha debutert på maraton distansen den 10. juni var jeg skikkelig gira. Snakk om Runners High! Skikkelig klar for en litt rolig uke med Sommernattsløpet i Oslo som kos og moro, og så rett på med Nordmarka Halvmaraton igjen den 24. juni. Formen var virkelig Tipp-Topp-Tommel-Opp, Klar som et egg!!

24. juni var jeg klar til å ta grusveien rundt Damtjern i Nordmarka fatt. Målet var sub 2 (som det heter på sånt kuult løpespråk) – altså å komme i mål på rett under 2 timer.

Det var en strålende dag, jeg var skikkelig gira og løypa gikk oppover, oppover, oppover og oppover. Uten ende virket det som. Fikk opp farta i en deilig lang nedoverbakke, og så bar det oppover igjen. Jeg ga alt og var sykt fornøyd med å komme i mål på rett under 2:05. Drit sliten!

Men åpenbart ikke så sliten at hodet fikk det med seg, for da jeg øynet muligheten til å bli klassevinner på maratondistansen under Unionsmarathon, ene og alene fordi det ikke var noen andre påmeldte i min klasse på helmaraton, logget jeg meg like så godt inn og «oppgraderte» fra halvmaraton til helmaraton. Det er godt jeg tidligere i våres var litt skeptisk til å løpe to halvmaraton med en ukes mellomrom!!!

Så jeg stilte til start til min andre maraton! Visste at løypa ikke var flat og hadde forrige maraton friskt i minne. Den var heller ikke flat og gikk super bra! En tøff kneike sånn etter 34ish kilometer skulle jeg bare ta helt med ro – hadde til og med egen sjokolade med i sekken kun til den bakken. Skulle bare kose meg. Målet ny PB, burde være enkelt siden mitt første maraton gikk på 4:48:00 – skulle ikke mye til å perse med andre ord.

Noen ganger kan man jo lure på om hjernen er helt tilstede når man «glemmer» at:
1. man kun har løpt maraton én gang før
2. en faktisk har løpt maraton bare 3 uker tidligere
3. man i tillegg har gitt alt på et halvmaraton bare en uke tidligere
4. det er 27 grader ute og man «døde» sist man løp i over 25 grader

Så derfor kom jeg i mål 4 timer 59 minutter og 34 sekunder etter at jeg startet. Totalt utslitt.

Det er klart du skjønner det ikke blir pers ihvertfall, når du må begynne å gå ved 17km merket. Og jeg som trodde at Sveriges dype skoger ville minne litt om Hedmarks dype skoger tok alvorlig feil. De dype skogene på Hedmarken er skyggefulle og svale. I Sveriges dype skoger skinner sola fra alle kanter og det finnes knapt et snev av skygge.

Men jeg kom til slutt i mål 👏👏👏
Og jeg fikk min første medalje for å ha løpt et maraton 🥇🥇🥇

IMG_5813_5ece5c01.JPG

 

Reklamer